Paradistilstander

I helgen var jeg på min andre tur til Cham Island, rett utenfor Hoi An. Første turen, som vi hadde første hele lørdagen vi var her, prøvde jeg meg på dykking. Etter å ha skrevet under på papirer der alle fraskriver seg alt ansvar for mitt ve og vel (med unntak av meg) kunne jeg svømme side om side med de flotteste, fargerike fisker. Denne helgen lå jeg mer i overflaten og tittet ned på dem, utstyrt med dykkermaske og snorkel. Begge deler var virkelig en opplevelse, som frister til gjentagelse!

Øya, hvor vi spiste lunsj og overnattet, er postkortvakker, et typisk sted å drømme seg vekk til når man vasser i slaps eller skraper bilvinduer klokka halv 8 om morgenen. Et par kilometer bortenfor stranda lå en liten fiskelandsby, hvor vi fikk se noe jeg føler er et mer autentisk Vietnam. Trange gater, begrenset strømtilgang, karaokebar og fargerike båter.

På kvelden fikk vi nye, vietnamesiske venner fra en gjeng med kampsportungdommer som delte stranda med oss. Vi prøvde klossete å delta i lekene de holdt på med, noe som ble ekstra vanskelig da vi prøvde en form for "kongen befaler" på vietnamesisk. Utover i natten satt jeg i sanden og pratet med ei nydelig jente som studerte tysk i Hanoi, og nå er vi allerede facebook-venner. En herlig helg!

Welcome to Cham Island!

Båtturen ut til øya tar omkring en time.

Klare for 50 minutter under vann.

Heldigvis hadde Iris med seg undervannskamera da vi snorklet,

og fikk dermed tatt dette ultimate feriebildet av meg. 

Omtrent som jeg hadde forestilt meg Vietnam på forhånd.

Den skal tidlig krøkes...

Muligheten for å dumme seg ut finnes over alt.

Jeg fasineres stadig vekk over de flotte fargene og fargekombinasjonene
jeg finner her.

Fisk fra fiskelandsbyen. 

Hus i fiskelandsbyen.

En av Cham Islands fastboende. Kan du finne ut hva dette

er, pappa?

Vietnameserne foretrekker å bade om kvelden, for da er det

ingen fare for å bli brun.

Morgenstemning i myggnetting. Mattene på gulvet var

"madrassene" våre for natten.

Når fotografen er ei asiatisk jente må man lage "cute face".

Tror egentlig det var de lyse lokkene og mørke dreadsene fotografen

ønsket å forevige, men de er så høflige at jeg fikk være meg jeg og.

Meg og Phong (foto: Maria J)

Avskjed...