Hverdagsliv...

 ...kan det vel egentlig ikke kalles, det å bo i en liten kystby i Midt-Vietnam. Likevel får man en slags hverdag her, selv om det er langt fra dagliglivet hjemme i Norge. Ukedagene går en del ut på skole. Vi starter med 2 timer forelesning på Universitetet, 5 minutters gange fra hotellet, før vi tar syklene fatt for å komme til studiesenteret ved sjøen. Der spiser vi en herlig varm-lunsj bestående av sjømat, nudler, kjøtt, grønnsaker, kylling, ris, supper, vårruller og annet snadder. Etter det er man gjerne såpass varm og svett at en løpetur over brennhet sand ned til brusende bølger er det eneste som frister. Og heldige som vi er kan vi gjøre nettopp det.

Hver tirsdag skal vi ha et slags klassemøte, og min gruppe har også seminarer på tirsdagene. Der diskuterer vi emnene fra forelesningene fra foregående uke - jeg går ut i fra at det blir en slags stor kollokviegruppe. Andre ettermiddager brukes til å lese, enten på stranda eller ved et bord i skyggen. Jeg foretrekker skyggen.

Kveldene kan brukes til sosialisering, en middag til omkring 25kr på en av byens mange resturanter, massasje, shopping eller lesing, om havet var for fristende på formiddagen. Men fritiden brukes også til mye annet, og det er først og fremst det jeg vil fortelle om senere i bloggen.

På markedet er det sykler, mopeder og mennesker om hverander.
Men det gjelder vel egentlig for hele Hoi An.

Hoi An har både pose og sekk, elv og hav

Byen sett fra elva 

Litt av mitt og Marias rom

Jeg prøver å gi et inntrykk av at det kun er sol og idyll her,
men hver dag i 5-tiden inntar troperegnet byen.

Fredag hadde vi velkomstfest, og ble servert denne fantastiske maten.

På studiesenteret hadde de flyttet bordene ut under åpen himmel,
noe som ikke var like heldig da uværet kom. Men bål på stranda
og limbo veide opp for tordenværet, og vi fikk attpåtil naturlig diskolys!

Hobbyornitologen i familien savner flere bilder av fugler på bloggen,
så vær så god pappa; dette bildet er til deg!