søndag 11. mars 2012

Sanseinntrykk fra León

På oppfordring fra Åshild har jeg lett etter litt andre sanseinntrykk enn bare visuelle. Her er en liten liste jeg har laget meg;

  • Klapringen av høver mot asfalt, blandet med bildur. 
  • Den gjennomtrengende, og nå nesten ignorerte, lyden av flyalarm - hver dag, klokka 07.00 og 12.00
  • Kalde bølger mot sandstrand og nakne bein
  • Den sviende følelsen av stekende sand under føttene
  • Irritasjonen over sand fra topp til tå - mellom tærne, i undertøyet og hodebunnen
  • Smell fra fyrverkeri jeg aldri ser
  • Politimannens fløyte om kvelden
  • Kysselyder, "hola", "guapa", "chela", "gringa", "adios" og andre hilsner som følger en langs gatene - krenkende og selvtillitsboost på en og samme gang? Jeg velger å ta det mest som kompliment
  • Musikk på et volumnivå som gjør det langt mindre fristende å entre butikken enn å klare seg uten produktene de tilbyr
  • Skranglete bussturer, med skinnseter som gir klam rygg og våt shorts
  • Tørre palmeblader som rasler i vinden
  • Støv! Over alt. I vinden, og derfor i øynene og på datamaskinen. Og med det, alltid følelsen av å ha skitne hender.

  • Rop og larm fra hundrevis av lekende og godterispisende barn (praksis er i gang!)



Her i Nicaragua er det dessuten vanlig å gi bort sanger som gaver til noen man er glad i. Er man ute og spiser middag og feirer, så kan man på enkelte steder finne de klassiske bandene med gitar, trekkspill og banjo, som jeg til nå har forbundet med Mexico. Du kan kjøpe 3 sanger for 100 cordobas (=25NOK) til bordet. Og det er jo ikke så farlig at nabobordet har gjort det samme, og at de to gruppene spiller hver sin sang.

Derfor tenkte jeg at jeg ville gi en sang til alle mine hjemme, og den jeg har falt mest for hittil er  El Cristo de Palacaguina. Jeg fant den desverre ikke i god kvalitet med nicaraguanske spillemenn, så bildene i denne filmen er av mexikanske kunstnere og pikslete, men lyden er i alle fall fin og sangeren nicaraguansk. Så da får dere et litt annet sanseinntrykk fra Nicaragua enn det jeg kan gi dere gjennom ord og bilder. Sett den gjerne på maksimalt volum, samtidig som du hører på en annen sang, for å få den mest autentiske Nica-følelsen.

1 kommentar:

  1. Åh, eg følte eg kjente meg igjen litt her(litt sån guatemala/belize blanding) :) Bra skreve! Om du får tid, kan du godt lage et innlegg om dyr eller politikk(av det du merka nåke til i din kvardag altso)?:)Sia du tidligare ba om ønske;) Fortsett å skriv i alle fall, kjekt å drømme seg litt vekk når eg sitte i regnfulle Volda med et hav av skulearbeid(følest slik). Klem til deg :):)

    SvarSlett