Først; Takk, kjære, tålmodige mennesker for at dere fortsatt titter innom. Da oppgaven ble levert var tiden plutselig inne for å leve de siste dagene i Hoi An, dra på de siste festene, de siste middagene, den siste rusleturen i byen og gi de siste klemmene. Å si ha det er aldri gøy, og det var kanskje ekstra trist å vinke til vår vietnamesiske klassevenninne, Tu, som bor så langt unna, og har som vietnamesere flest liten anledning til å reise. Men jeg har i alle fall gitt henne en åpen invitasjon til Norge, med både husrom og hjerterom inkludert.
 |
| Farvellmiddag med våre vietnamesiske venner. På bordet står en av mine kulinariske favoritter hittil; hot pot |
Men nå har jeg altså forlatt Hoi An, den hyggelige, lille byen med alle skredderne. Det var akkurat i tide, for dagen etter vi dro måtte man ro for å komme seg frem i gatene; den beryktede flommen hadde endelig(?) kommet.
Første mål på veien var Quy Nhon, en herlig turistfri mellomstor by ved kysten, sørover i Vietnam. Her betalte vi faktisk det samme som vietnameserne når vi handlet. Tidligere har vi fått høre "vietnamese price," hvorpå de ler godt når vi har betalt. Her kostet frokosten 3 kroner, og vi fikk fritert banan til 30øre (nam!).
 |
| Utsikten fra balkongen(!) vår i Quy Nhon |
Etter to dager i en by med så lite vestlige at foreldrene dytter borti barna og peker på blonde lokker, busset vi videre til Dalat. I motsetning til forrige busstur, som var 7 timer i en overfylt minibuss, med vietnamesisk techno og rallysjåfør, var dette en vakker og behaglig tur vekk fra kysten og opp i høylandet. Fasinert kunne jeg titte ut vinduet på furutrær og åkerlapper, åskammer og trehus. Det føltes som å komme hjem, i det minste til Europa. Temperaturen var også mer lik hjemme, som forsommer og junivær. Jeg fikk til og med god bruk for strikkejakka jeg kjøpte i Hoi An.
 |
| Nok en balkongutsikt, denne gangen en morgen i Dalat |
Dalat var elsket av de franske kolonistene, mulig av de samme grunnene som jeg nevner. Dessuten er det et egnet område til å dyrke frukt og grønnsaker, selv om store deler av området blir brukt til kaffeproduksjon. Visste dere forresten at Vietnam er verdens nest største eksportør av kaffe? Det som kanskje er enda mer overraskende er at jeg har begynt å drikke kaffe på denne turen. MEN, det er kun vietnamesisk kaffe med kondensert melk, og kun av den grunn at det smaker mer karamell enn kaffe. Det er derfor bare midlertidig, så det er ingen grunn til å sette på kaffekokeren til jeg kommer hjem.
 |
| Kaffe |
Høydepunktene i Dalat var da vi havnet på piknik og påfølgende karaoke med en gjeng fra vannforskyningsbransjen i byen, og dagen på motorsykkel (les: scooter) rundt i området. På sistnevnte fikk vi smake sprøstekte sirisser, se produksjonsløpet til silke og besøke og "prate" med etniske minoritetskvinner. Det var virkelig interessant, og jeg kunne skrevet side opp og ned om alt de fortalte og hvor ulike våre liv er. Det skal jeg ikke, for jeg har allerede skrevet nok. Kanskje en annen gang.
 |
| Vietnam på motorsykkel er Vietnam på sitt beste |
 |
| Smaker mest skall, og er best med chilisaus |
 |
| På markedet er det kvinnene som regjerer |
 |
| Det vietnamesiske mattilsynet har nok en litt annen standar enn det norske |
 |
| Hva med en alternativ julemiddag i år? |
 |
| På baksiden av "Elephant waterfalls" |
 |
| Vakre Dalat |
 |
| Silkeorm med kokong blir lagt i glohett vann, og tråden spinnes opp på spoler |
 |
| Vår livlige, entusiastiske guide, her har han tatt oss med hjem til familiens hus i landsbyen |
 |
| 10 barn, 5 overlevende |
 |
| Kvinnenes festskjørt veves for hånd (og fot) |
 |
| Hos denne etniske minoriteten (det finnes 54 ulike i Vietnam) må kvinnens familie kjøpe henne en mann, men når han er betalt er han atpåtil hennes eiendom, og kan brukes litt som man vil. |
 |
En sterk mann er en bra (og dyr) mann, men da kan flere kvinner dele på samme,
men bare om de er søstre eller kusiner |
 |
| Jeg gleder meg til å vise deg Vietnam, mamma! |
Nå er jeg på plass i Ho Chi Minh City, eller Saigon om du vil. Her skal jeg bruke dagene fremover til å skrive hjemmeeksamen, så jeg har fortsatt litt å henge fingrene og hjernen i, før jeg forlater vakre Vietnam. I alle fall for en liten stund.
