Tiden flyr, mamma har dratt hjem og dere har ikke hørt fra meg på en stund. Men nå er jeg altså alene for første gang på denne reisen. De sier man aldri er så alene som i en storby, noe som kanskje stemmer hjemme i Oslo, men ikke her. Jeg har hatt selskap av en eller annen hver kveld etter at mamma dro, noe som har vært veldig hyggelig. Dagene har jeg bare brukt til å sitte/ligge i parken og lese, litt pensum og litt kos. Deilig og avslappende for meg, men kjedelig å høre om for dere. Derfor skal jeg i stedet gjøre en liten oppsummering av den siste måneden med mamma.
Siden jeg har lest om sirkulær tidsoppfattelse i dag (dvs. at man oppfatter tid som noe gjentagende, i sykluser) starter vi på både begynnelsen og slutten, nemlig i Bangkok på den cafeen jeg sitter på nå.
Videre gikk turen til Chiang Mai hvor vi klamret oss til elefantrygger, så vakre templer og jeg fikk en tjukk venn og en glad venn.
Deretter begynte vår reise gjennom Vietnam. Først Ha Long Bay, kåret til en av naturens underverker. Litt grått og kaldt denne gang, men jeg har sett det i sol tidligere, og det fortjener sin plass på lista! Og mamma fikk orden på skoene sine.
I Hanoi lærte mamma trafikken å kjenne, så vi kunne vandre gatelangs og se på hverdagslivet.
Og så satt vi oss på sovebuss "hjem" til Hoi An for å feire jul. Julegaveinnkjøp, mye god mat og kvalitetstid med gode venner. Alt man trenger og litt til.
I Nha Trang ble vi bedre kjent med multitalentet Yersin, som blant annet er kjent for å oppdage at rotter var smittebærere for pest. Et museum fullt av gamle, fine gjenstander, brev og bilder. Og jeg har fått pannelugg.
For at dere ikke skal skrolle dere ihjel, og for at jeg skal oppleve litt annet enn dataskjermen, så lar jeg dette være første del av vårt reiseresymé. Mer kommer senere, jeg lover.
