Menneskene, byen, studiene, livet...

Det er sikkert noen av dere der hjemme som venter spent på et livstegn fra meg (hei mamma og pappa!) Her kommer et lite et. Jeg har det travelt om dagen, både med å bli kjent med byen, medstudenter, vietnamesere og studiet. På alle områder oppdager jeg nye ting hver dag, og jeg er positivt overrasket over hvor bra alt er! De innfødte smiler, hjelper til på beste måte og er oppriktig interesserte i oss - samtidig skulle jeg ønske at vi ikke bare var "nok en flokk turister." Hoi An er litt preget av det. Forhåpentligvis blir det litt bedre når de ser at vi er her lenge, og flere blir glade og interessert i å snakke når vi svarer ja på spørsmål om vi er "students." Byen er nydelig, dog litt travel, og ligger både langs elva og rett i nærheten av havet - pose og sekk med andre ord. For de som har mistet bagasjen sin er det i alle fall ikke noe problem å skaffe klær, her er det 5-6 skreddere/klesbutikker per kvartal. Noen har allerede bestilt kjoler etter mål, og det er også mulig å få sydd sko.
Jeg kan enda ikke navnet på alle mine 50 medstudenter, men jeg skal kunne alle navnene innen jeg drar, jeg skal tross alt bli lærer. Inntrykket mitt hittil er at det er en fin og sammensatt gjeng, men en masse varme, flotte jenter/piger/tjejer/Mädchen/cô gái og artige, hyggelige gutter/pojker/drenge. Det lover godt for semesteret!
Til nå har vi hatt 3 forelesninger med en dyktig vietnamesisk professor, dr. Chinh. Han kan svare utfyllende på alt vi lurer på, og kommer stadig med små anekdoter fra eget levd liv i forelesningene. Han har gitt oss et innblikk i Vietnam og dets folks kultur, historie, politikk, utfordringer og styrker. Jeg ser frem til morgendagens forelesning om skolesystemet og de utfordringene som finnes der.

Jeg har masse mer å fortelle om, men jeg får heller posjonere det ut. Dessuten kan jo noe også sies med bilder;

En del av veien hjem fra studiesenteret, som selvfølgelig sykles

Kineserne har hatt stor påvirkning på livet i Vietnam, både positivt og negativt.
Hoi An var et tidligere stoppested for kinesiske handelsreisende, og
de bygget derfor dette forsamlingsstedet i byen. I taket henger røkelse,
tent for nyfødte barn med ønske om god helse og lykkelige liv.

Til slutt noen bilder fra idyllen på studiesenteret...

Fra håndarbeidsblogg til reisebrev

26. august forlot jeg Norge for mitt lengste utenlandsopphold hittil. 8 måneder med føttene på fremmed jord vil nok bli lærerikt, spennende og utfordrende, både faglig og personlig.

For de som ikke vet noesomhelst om dette kan jeg kort fortelle at jeg skal ta to semestere i utlandet via Kulturstudier. For øyeblikket er jeg i den trivelige, lille byen Hoi An i Vietnam hvor jeg skal studere utviklingsstudier. I februar skal jeg ha kommet meg til Leon i Nicaragua, for der skal jeg ta flerkulturell pedagogikk. Fra november til jeg begynner i februar kommer jeg til å reise litt rundt i Asia, Nord- og Mellom-Amerika. Men alt dette kommer dere til å høre mer om senere.

Foreløpig har jeg ikke noen måte å overføre bilder til maskin på, så det blir litt tørre innlegg med bare skrift til å begynne med..Skal prøve å ordne på det så fort som mulig.

Hen gap lai! (med noen prikker over og under her og der betyr det "vi ses" på vietnamesisk)