The Vietnamese way

Å beskrive Vietnam og deres folk i et simpelt blogginnlegg er umulig. Heldigvis. Vietnam er en salig blanding av etniske minoriteter, livssyn og religioner, kapitalisme og kommunisme, vestlig og kinesisk kultur, jordbruk, fiske og salg. Men mest av alt er Vietnam bare Vietnam, og forhåpentligvis kan jeg formidle noen av de inntrykkene jeg har av landet gjennom innleggene mine.

I disse dager kan man ikke gå lenge etter mørkets frembrudd før man hører trommer iblandet den vanlige tutingen og motorduren. Det er nemlig tid for fullmåne-festival (det høres flottere ut på engelsk), og unge gutter går utkledd som drager eller løver og sprer lykke over hele byen, i takt med trommeslagene. Vi har sendt papirlanterner nedover elva og puttet penger i dragens munn, og skal dermed ha sikret oss lykke for lang tid fremover.

Lanterneinnstallasjon fra sentrum. Lanterne til venstre har påmalte flagg,
dessverre uten Norge representert.

Ungene øver til kvelden.

De sterke guttene har rollen som drage, jentene ser på

Familien og forfedrene er viktig for vietnameserne

Lanterner gir en helt spesiell stemning, og du finner de over alt

"Hello" roper barna når vi sykler forbi, stolte av sine engelskkunnskaper.
Disse var på dragedansoppvisning, ikke så ulikt vår juletrefest.

"Onkel Ho" troner på toppen av frokostblandingshyllen, akkopagnert av
grønne julelys. En elsket og respektert mann.

Snart skal det komme noen innlegg om hva jeg bedriver tiden med, jeg lover. Det hadde dessuten vært hyggelig med noen kommentarer, innspill, spørsmål..? Godt valg forresten!

Hverdagsliv...

 ...kan det vel egentlig ikke kalles, det å bo i en liten kystby i Midt-Vietnam. Likevel får man en slags hverdag her, selv om det er langt fra dagliglivet hjemme i Norge. Ukedagene går en del ut på skole. Vi starter med 2 timer forelesning på Universitetet, 5 minutters gange fra hotellet, før vi tar syklene fatt for å komme til studiesenteret ved sjøen. Der spiser vi en herlig varm-lunsj bestående av sjømat, nudler, kjøtt, grønnsaker, kylling, ris, supper, vårruller og annet snadder. Etter det er man gjerne såpass varm og svett at en løpetur over brennhet sand ned til brusende bølger er det eneste som frister. Og heldige som vi er kan vi gjøre nettopp det.

Hver tirsdag skal vi ha et slags klassemøte, og min gruppe har også seminarer på tirsdagene. Der diskuterer vi emnene fra forelesningene fra foregående uke - jeg går ut i fra at det blir en slags stor kollokviegruppe. Andre ettermiddager brukes til å lese, enten på stranda eller ved et bord i skyggen. Jeg foretrekker skyggen.

Kveldene kan brukes til sosialisering, en middag til omkring 25kr på en av byens mange resturanter, massasje, shopping eller lesing, om havet var for fristende på formiddagen. Men fritiden brukes også til mye annet, og det er først og fremst det jeg vil fortelle om senere i bloggen.

På markedet er det sykler, mopeder og mennesker om hverander.
Men det gjelder vel egentlig for hele Hoi An.

Hoi An har både pose og sekk, elv og hav

Byen sett fra elva 

Litt av mitt og Marias rom

Jeg prøver å gi et inntrykk av at det kun er sol og idyll her,
men hver dag i 5-tiden inntar troperegnet byen.

Fredag hadde vi velkomstfest, og ble servert denne fantastiske maten.

På studiesenteret hadde de flyttet bordene ut under åpen himmel,
noe som ikke var like heldig da uværet kom. Men bål på stranda
og limbo veide opp for tordenværet, og vi fikk attpåtil naturlig diskolys!

Hobbyornitologen i familien savner flere bilder av fugler på bloggen,
så vær så god pappa; dette bildet er til deg!

Hoi An i farger

Menneskene, byen, studiene, livet...

Det er sikkert noen av dere der hjemme som venter spent på et livstegn fra meg (hei mamma og pappa!) Her kommer et lite et. Jeg har det travelt om dagen, både med å bli kjent med byen, medstudenter, vietnamesere og studiet. På alle områder oppdager jeg nye ting hver dag, og jeg er positivt overrasket over hvor bra alt er! De innfødte smiler, hjelper til på beste måte og er oppriktig interesserte i oss - samtidig skulle jeg ønske at vi ikke bare var "nok en flokk turister." Hoi An er litt preget av det. Forhåpentligvis blir det litt bedre når de ser at vi er her lenge, og flere blir glade og interessert i å snakke når vi svarer ja på spørsmål om vi er "students." Byen er nydelig, dog litt travel, og ligger både langs elva og rett i nærheten av havet - pose og sekk med andre ord. For de som har mistet bagasjen sin er det i alle fall ikke noe problem å skaffe klær, her er det 5-6 skreddere/klesbutikker per kvartal. Noen har allerede bestilt kjoler etter mål, og det er også mulig å få sydd sko.
Jeg kan enda ikke navnet på alle mine 50 medstudenter, men jeg skal kunne alle navnene innen jeg drar, jeg skal tross alt bli lærer. Inntrykket mitt hittil er at det er en fin og sammensatt gjeng, men en masse varme, flotte jenter/piger/tjejer/Mädchen/cô gái og artige, hyggelige gutter/pojker/drenge. Det lover godt for semesteret!
Til nå har vi hatt 3 forelesninger med en dyktig vietnamesisk professor, dr. Chinh. Han kan svare utfyllende på alt vi lurer på, og kommer stadig med små anekdoter fra eget levd liv i forelesningene. Han har gitt oss et innblikk i Vietnam og dets folks kultur, historie, politikk, utfordringer og styrker. Jeg ser frem til morgendagens forelesning om skolesystemet og de utfordringene som finnes der.

Jeg har masse mer å fortelle om, men jeg får heller posjonere det ut. Dessuten kan jo noe også sies med bilder;

En del av veien hjem fra studiesenteret, som selvfølgelig sykles

Kineserne har hatt stor påvirkning på livet i Vietnam, både positivt og negativt.
Hoi An var et tidligere stoppested for kinesiske handelsreisende, og
de bygget derfor dette forsamlingsstedet i byen. I taket henger røkelse,
tent for nyfødte barn med ønske om god helse og lykkelige liv.

Til slutt noen bilder fra idyllen på studiesenteret...

Fra håndarbeidsblogg til reisebrev

26. august forlot jeg Norge for mitt lengste utenlandsopphold hittil. 8 måneder med føttene på fremmed jord vil nok bli lærerikt, spennende og utfordrende, både faglig og personlig.

For de som ikke vet noesomhelst om dette kan jeg kort fortelle at jeg skal ta to semestere i utlandet via Kulturstudier. For øyeblikket er jeg i den trivelige, lille byen Hoi An i Vietnam hvor jeg skal studere utviklingsstudier. I februar skal jeg ha kommet meg til Leon i Nicaragua, for der skal jeg ta flerkulturell pedagogikk. Fra november til jeg begynner i februar kommer jeg til å reise litt rundt i Asia, Nord- og Mellom-Amerika. Men alt dette kommer dere til å høre mer om senere.

Foreløpig har jeg ikke noen måte å overføre bilder til maskin på, så det blir litt tørre innlegg med bare skrift til å begynne med..Skal prøve å ordne på det så fort som mulig.

Hen gap lai! (med noen prikker over og under her og der betyr det "vi ses" på vietnamesisk)

Et nytt hjem til Eirins toalettsaker

Jeg synes det er helt supert når venner ønsker seg noe jeg kan lage. Derfor var jeg ikke særlig vond å be da Eirin fortalte at hun trengte en ny toalettmappe.

Stoffet er fra Amsterdam, foret er voksduk fra Stoff og Stil, og mønsteret er laget med utgangspunkt i Amy Butlers bok "Style Stitches". En veldig flott og inspirerende bok, med gode forklaringer. Anbefales hvis man liker å sy vesker, og hvem gjør vel ikke det?

En sørgelig slutt

Det gikk desverre ikke så bra med lille Arthur. Han ble operert, og fikk en metallstang (!) inn i armen/vingen. Deretter var det bare å krysse fingrene for at han skulle komme seg. Sånn gikk det ikke, og noen dager senere måtte han avlives. Selv om han var en fighter ble det nok rett og slett for mye for en liten tass.

Men, for å se på det positive, så skal det sies at jeg lærte mye om flaggermus på den dagen jeg var sammen med Arthur. Jeg har dessuten en plan om å bygge en flaggermuskasse til minne om ham. På den måten blir ikke alt forgjeves, og andre flaggermus vil kunne høste frukter av hendelsene i hans korte liv. Dessuten fikk dyrlegen en ny erfaring, han hadde nemlig aldri operert en så liten flaggermus før. Operasjonen kan du lese om her, aftenposten.no laget nemlig en liten reportasje. Det er dessuten et riktig så fint bilde av Arthur der.

Mormor-kjolen

Eller bachelorkjolen om du vil. Inspirert av mine formødre, utformet og sydd av meg. Det nærmeste jeg kommer å møte min oldemor og min mormor - gjennom klærne de sydde og brukte.

alle bildene er fotografert av Inghild

Flaggermusmor for en dag

Etter en tur til Modum i går falt det seg sånn at jeg adopterte en liten flaggermusunge. Vi var innom et sted som heter Kongsfoss Kunstnersenter, hvor en koloni med flaggermus holder til. Flaggermus er fredet, flere av artene vi har i Norge er på rødlista, og denne gjengen har fått lov til å holde til i lokalene der det blant annet blåses glass.

Hvem kan si at flaggermus ikke er søte?! Ikke jeg i alle fall...

Mens vi var der falt en av ungene ned. De som jobbet der gav ham vann, og satt ham på muren sånn at han kunne krabbe opp veggen tilbake til de andre. Men den lille kom ikke mange centimetrene opp før han falt ned igjen. Det var da jeg kom på at jeg kunne ta ham med meg. Jeg fikk en pappeske, som jeg stakk hull i med de alltid tilgjengelige strikkepinnene, hvor han bodde mens vi var på Blaafarveværket, og i bilturen hjem. Vel hjemme hadde Asbjørn funnet ut av et og annet om flaggermus, og i tillegg et telefonnummer jeg kunne ringe. Det var til Jeroen, en veldig hjelpsom flaggermusekspert som tok i mot oss enda klokka ble over tolv før vi ankom flaggermusmottaket i Nittedal. Han tok over ansvaret for lille Arthur, og jeg er sikker på at han er i de aller beste hender.

Arthur er en aktiv liten dvergflaggermus, men har dessverre skadet seg ganske ille på venstre frembein/vinge

I løpet av denne dagen og natten lærte jeg veldig masse om flaggermus, og hva man skal gjøre om man finner en som er litt forkommen. Det aller viktigste er;

- Gi den vann, de kan klare seg noen dager uten mat, men blir de dehydrerte er det farlig

- IKKE gi dem melk av noe slag, det blir de syke av

- Kontakt noen som har peiling

Mer nyttig, og ikke minst interessant, informasjon finnes på norsk zoologisk forenings sider.

Mormors garderobe

Jeg er ikke den først i familien som liker å sy. Mamma har tatt vare på en mengde plagg som oldemoren min sydde til mormor, og de har kommet frem fra skapene nå som jeg har fått interesse for søm og gamle klær. Disse plaggene ble utgangspunkt for bacheloroppgaven min, som ble hetende "Med mormors garderobe som inspirasjon og læremester." Før jeg viser frem resultatet av det praktiske arbeidet har jeg lyst til å vise frem noen av de fantastiske skattene mamma har hatt på loftet og i skapene. Værsågod; snikkikk på en kulturskatt!

mormor i ankerblusen, fra rundt 1950