Nøden lærer ensom kvinne å nøste..?

Her for litt siden var jeg veldig klar for å begynne å strikke, men garnet jeg skulle strikke av, Abuelita 3-tråds tynn merino, kommer i hesper, og jeg var derfor nødt til å nøste det opp. Ingen av de jeg bodde med hadde anledning til å sitte med spredte armer, og jeg ble derfor nødt til å ty til en løsning jeg har kommet opp med selv - nemlig ta beina til hjelp.

Det finnes helt sikkert mer praktiske løsninger, men med denne metoden (jeg ligger på ryggen, med bena opp) får man litt trening med på kjøpet.

Et annet nøstetips jeg har lært av min kjære mor, er at man skal surre rundt en finger eller to i tillegg til resten av bunten. Det gjør at nøstinga blir litt løsere, garnet blir ikke strukket og beholder dermed elastisiteten sin. Jeg har også lært at en ikke skal nøste opp hespen før rett før man skal bruke det, sansynligvis av samme grunn. Så da vet dere det. :)

All denne praten om nøster fikk jeg til å tenke på min gamle kanin, Nøste. En fantastisk, sjarmerende liten skapning som har betydd mye for meg. Bare se her!

Gevinst

Da jeg kom hjem litt før elleve i går kveld (etter å ha vært på skolen siden halv 9 på morgenen) kunne jeg med stor glede konstantere at det lå en pakke til meg på kjøkkenet! Avsenderen var Frk Snupp, og grunnen var at jeg hadde vunnet lotteriet på bloggen hennes. I pakken lå dette;

En kjempeflott strikkebok med manneoppskrifter, operamints, sisugarn i norske farger og et hyggelig kort. I daværende stund var spesielt operamintsene kjærkomne, og som dere kan se rakk jeg ikke engang å ta bilde før posen var åpnet. Nå er den tom..:( Heldigvis varer garnet litt lenger, og boken og hilsnen for alltid. Tusen takk, Frk Snupp! Dette satt jeg virkelig pris på!

Jeg skal prøve å gjøre noe tilsvarende når skolen blir litt mindre hektisk (les når ferien begynner), så følg med!